klokkeringer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som ringer med kirkeklokker, især person som har
dette som yrke
| jf. ringer
SITATER
-
den gamle klokkeringer holdt paa at laase kirkedøren
-
de eneste vitnene [under vielsen] var klokkeringeren og kusken