klokkenist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klokkenisten, klokkenister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klokkenisten
ubestemt form flertall
klokkenister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klåkəni´st]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
musiker som trakterer klokkespill
| jf. kampanolog
SITAT
-
klokkenist [NN i Oslos rådhus] vil at klokkespillet skal være byens stemme(Aftenposten Aften 30.07.2013/4)