Det Norske Akademis Ordbok

klokkemaker

klokkemaker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klokkemakeren, klokkemakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klokkemakeren
ubestemt form flertall
klokkemakere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 urmaker
SITAT
  • blant [jødene] som er myrdet, er fars gamle venn, kleshandleren Testin, en from og gudfryktig mann, dessuten klokkemakeren Steinmann
     (Karsten Alnæs Sabina 244 1994)