Det Norske Akademis Ordbok

kliv

kliv 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; klivet, kliv
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klivet
ubestemt form flertall
kliv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk kliv, verbalsubstantiv til kliva; jf. klyve
BETYDNING OG BRUK
langt steg
; klyv
SITAT
  • i to lange kliv var han borte hos søsteren sin og rykket henne løs
     (Niels Fredrik Dahl Herre 89 2009)