Det Norske Akademis Ordbok

klistre

klistre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklistret, klistret, klistring
preteritum
klistret
perfektum partisipp
klistret
verbalsubstantiv
klistring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klisteren; til klister
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig med adverbial bestemmelse
 feste ved hjelp av klister (eller annet klebende stoff)
; klebe
SITATER
  • klistre opp ny glassfiberstrie
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • de kjøper album og klistrer inn minner om dagene som gikk
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • lapper med forskjellige [telefon]numre [er] klistret opp på speilet
     (Merethe Lindstrøm Barnejegeren LBK 2005)
1.1 
refleksivt
 
klistre seg
 med adverbial bestemmelse
 hefte seg (på grunn av fukt, væte)
 | jf. klebe
EKSEMPEL
  • det våte håret klistret seg til pannen
SITATER
  • kalverullen klistrer seg til ganen
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • [bilen] har røde skinnseter som klistrer seg til lårene
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
  • sengetøyet klistret seg til kroppen
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
  • [brun]osten klistrer seg til ganen
     (Marie Landmark Hendelser uten navn 190 2017)
  • håret klistret seg til huden
     (Victoria Kielland Mine menn 20 2021)
2 
være (som) klebet (til noe)
SITATER
  • unge som gamle sitter klistret til skjermen
     (Mari Maurstad Sex- og familieliv LBK 2005)
  • at NRK ikke har solgt [serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu] til tyske TV-kanaler, er ubegripelig. Folk ville ha sittet klistret
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 339 2023)
UTTRYKK
klistre fast