clinche verb BØYNINGclinchet, clinchet, clinching preteritum clinchet perfektum partisipp clinchet verbalsubstantiv clinching UTTALE[kli`nʃə] VARIANTklinsje ETYMOLOGI fra engelsk clinch, grunnbetydning 'omfavne; klinke' BETYDNING OG BRUK boksing gå, komme i clinch
