klinknagle substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en BETYDNING OG BRUK nagle som er beregnet på å klinkes | til forskjell fra skrunagle SITATER endog stropperne hadde han sat paa med klinknagler (Knut Hamsun Markens Grøde I 141 1917) klinknagler til snømåka (Arne Skouen Pappa blir voksen 92 1966)
