klinkis
substantiv
BØYNINGen; klinkisen, klinkiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klinkisen
ubestemt form flertall
klinkiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli´ŋkis]
ETYMOLOGI
avledet av klinkekule med suffikset -is
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
klinkekule
SITAT
-
man må … lure på hvor det er blitt av klinkekulene, eller «klinkis» som det jo het blant gutta(Adresseavisen 05.01.2001/4)
2
muntlig
lek, spill med klinkekuler
SITAT
-
ute på plena turner jentene, mens guttene er mer opptatt av klinkis og ballek(Adresseavisen 24.08.2007/10)