Det Norske Akademis Ordbok

klinkende

klinkende 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋk(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av klinke
BETYDNING OG BRUK
muntlig, forsterkende
 aldeles
; fullkomment
SITAT
  • hva du gjør og ikke gjør i forhold til henne, er meg klinkende likegyldig
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
UTTRYKK
klinkende hard
sjelden
 helt hard
; steinhard
 | jf. klinkhard
  • det [var] bare tre ting vi ønsket: måneskinn, kuldegrader og klinkende hard skare som skulle bære oss de mange milene sørover snøviddene neste natt
     (Rolv Ødegård Skispor i fjellet 54 1951)
klinkende klar
1 
helt klar
; ren og ublandet
 | jf. klinke klare
2 
utvetydig
  • hun skulle i hvert fall gjøre det klinkende klart at dette var hans aller siste sjanse
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 62 2010)
klinkende edru
helt, aldeles edru
 | jf. klink
  • med ett virket hun klinkende edru
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)