Det Norske Akademis Ordbok

klinikk

klinikk 
substantiv
BØYNINGen; klinikken, klinikker
UTTALE[klini´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk klinike (tekhne) '(kunst) som hører til (syke)sengen', femininum av adjektivet klinikos 'som gjelder legekunsten for sengeliggende syke', til kline 'seng, leie'; jf. klinisk
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 studium av sykdom ved direkte iakttagelse av pasienter
EKSEMPEL
  • ha, holde klinikk
     | om lege, lærer i medisin
SITAT
  • neste dag vilde han helst skulke alt som heter klinikker og forelesninger, men han står da op som vanlig og følger timeplanen
     (Borghild Krane Det var engang en student 61 1940)
2 
medisin
 en sykdoms symptomer og forløp
EKSEMPEL
  • hvordan er klinikken?
3 
(mindre) sykehus, avdeling hvor pasienter behandles
; (spesialisert) behandlingsinstitusjon
 | jf. nerveklinikk, kvinneklinikk, tannklinikk
SITATER
  • [NN] er afgaaet ved døden paa klinik
     (Aftenposten 12.04.1912)
  • [stortingsmann] Abraham Berge … skal idag indlægges paa klinik for at behandles for en benlidelse
     (Aftenposten 28.05.1925)
  • [NN] jobber daglig som øyespesialist i egen klinikk i Lakselv
     (Finnmarken 29.10.2013)
3.1 
institusjon for behandling av syke dyr
 | jf. dyreklinikk, hundeklinikk
SITAT
  • klinikk for hunder og hester
     (Morgenbladet 1933/279/6/3–4)
3.2 
verksted, bedrift hvor forskjellige gjenstander blir reparert, især dukker