kliniker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klinikeren, klinikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klinikeren
ubestemt form flertall
klinikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
medisin
lege som undersøker og behandler pasienter
| til forskjell fra f.eks. lege i administrativ stilling
SITATER
-
[Linnés] primære innsats her var ikke som kliniker, men som foreleser
-
standardisering og effektivisering av informasjonssystemer frigjør ikke minst mer tid for klinikerne, og mer kvalitetstid med pasienten(Klassekampen 26.09.2013)