klingerim
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Klingreim, brukt som erstatningsord for italiensk sonetto; se sonett; jf. klingedikt med samme betydning
BETYDNING OG BRUK
metrikk, foreldet, især
brukt på 1600-tallet