Det Norske Akademis Ordbok

klinger

klinger 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklingert, klingre
nøytrum
klingert
flertall
klingre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli´ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til verbet klingre
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om instrument, klokke, bjelle e.l., eller om tone
 som har en fin og lys klang
 | jf. grann
SITATER
  • et gammelt slidt klaver hist og her kan gjemme fine, klingre toner
     (Thomas Krag Ada Wilde 135 1896)
  • kubjelder, adstadige avrundede; sauebjelder, klingre og rappe
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 136 1919)
  • poetisk
     
    bækkenes klingre fløitespil
     (Carl Theodor Caspari Fra mine unge aar 201 1929)
  • fuglene skrek sitt eget navn hest og klingert mens de flakset innover myra og ble borte
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
litterært, om stemme, sang, tale
 høy og lys
 | jf. grann
SITATER
  • et klart og klingert rop
     (Sven Elvestad Aar og dag 79 1913)
  • hendes røst var klar og klinger av fortvilelse
     (Sigrid Undset Kransen 362 1920)
  • en klinger, ikke ubehagelig stemme
     (Nationen 1930/254/4/1)
     | en høy og lys, men spe og sprø stemme