klingen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋ:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til klinge
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å klinge
; klang
SITAT
-
for ham lød meningsløst, som bjælders klingen, de ord, der malmfuldt skulde hjerter nå