Det Norske Akademis Ordbok

klinete

klinete 
adjektiv
BØYNINGklinete
UTTALE[kli:`nətə]Uttale-veiledning
VARIANTklinet
ETYMOLOGI
avledet av kline med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
klebrig
; klissete
EKSEMPEL
  • barnet var klinete på hendene etter å ha spist syltetøy
SITAT
  • jeg tørker klinete sagmugg og bensin- og oljesøl av saga
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
2 
overført, nå sjelden
 uanstendig
; slibrig
SITATER
  • du er klinet og feig
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 313 1903)
  • selv første klasses varer … kan man nu og da se reklamert på en «klinet» og lummer måte
     (Tidens Tegn 1934/215/3/5)