kliner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klineren, klinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klineren
ubestemt form flertall
klinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:`nər]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
person som kliner, smører (noe på noe)
2
person som kliner, er
så eller så god til å kline
EKSEMPEL
-
hun er den beste klineren i hele klassen
3
SITAT
-
først spilte gutta opp noen spretne numre, men de gikk fort over til «klinere», slowlåter, slik at parene på dansegulvet kunne bli bedre kjent med hverandre