Det Norske Akademis Ordbok

kli

Likt stavede oppslagsord
kli 
substantiv
BØYNINGet; kliet
UTTALE[kli:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk klie; jf. klebe, klister
BETYDNING OG BRUK
masseord
 ytre deler av korn (skall og kim) (som regnes som spesielt næringsrikt, og som særlig brukes i grove kornprodukter)
 | jf. dernest, dernestmel
EKSEMPEL
  • havregrøt med kli
SITATER
  • en slags kage lavet af lidt havre og meget klid
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 159 1900)
  • Jim sitter og spiser frokost. Kornblanding, tenker hun. Kli nå igjen
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)