kli
verb
MODERAT BOKMÅLklir, klidde, klidd, kliing 
presens
klir
preteritum
klidde
perfektum partisipp
klidd
verbalsubstantiv
kliing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:]
ETYMOLOGI
av norrønt klígja 'kjenne kvalme, vemmes'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, også refleksivt
vemmes
; være nær ved å brekke seg, kaste opp