kleppe
verb
MODERAT BOKMÅLkleppet, kleppet, klepping 
preteritum
kleppet
perfektum partisipp
kleppet
verbalsubstantiv
klepping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle`p:ə]
ETYMOLOGI
avledet av klepp
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
lage, gjøre (grøt, melmat) klumpete
SITAT
-
[de laget] en visp til Bolette, at hun ikke skulde kleppe fløtegrøden for dem
1.1
refleksivt
kleppe seg
om grøt, melmat
klumpe seg
2
fiske, dialektalt
hugge, hale inn (fisk, sel) med klepp
; kjekse
SITAT
-
en lax paa mindst 3 bpd. Finnen kleppede den