Det Norske Akademis Ordbok

klatt

Likt stavede oppslagsord
klatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klatten, klatter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klatten
ubestemt form flertall
klatter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klat:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk klat, klatte 'bløt klump; pjalt'; beslektet med kladd
BETYDNING OG BRUK
1 
liten klump (av bløt masse)
 | jf. grøtklatt, møkk-klatt, smørklatt, snøklatt, spyttklatt
EKSEMPEL
  • en klatt smør
SITATER
  • i berg og bakker laa sneen i seige klatter
     (Bernt Lie Mot Overmagt 242 1907)
  • hun hadde sølt en klatt marmelade på den ferskenfargede blusen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
  • en formløs klatt av en nese og et par stikkende griseøyne
     (Ketil Bjørnstad Jæger 146 2001)
2 
liten mengde av tyktflytende stoff, væske
; flekk
 | jf. blekk-klatt, fargeklatt
SITATER
  • der var vaade klatter paa gulvet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 493)
  • store klatter av grønnmaling
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
3 
(mindre) del eller mengde (av noe)
; slump
SITATER
  • han havde drukket op en god klat af de afviste penge i doktere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 78)
  • han [har] alt tjent en vakker klat
     (Jonas Lie Faste Forland 146 1899)
  • de kjøpte en klat [jord, eiendom] av Isak
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 76 1917)
  • han fikk en klatt penger
     (Eli Krog Lek med minner 65 1966)
  • [brødskiven] så god ut. Rikelig med ost, pyntet med fersk agurk pluss en klatt bønnespirer
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • klatten av hår på Nottos skalle
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4 
flokk, samling av mennesker eller dyr
SITAT
  • nordmennene var spredt rundt i små klatter i dalen
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
5 
muntlig
 småunge
; pjokk
 | jf. attpåklatt
SITATER
  • [skipperen tenkte] at han nok skulde klare klatten [jungmannen], naar de kom til sjøs
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 202 1879)
  • [han] frydet sine øine med den lille gulrynkede klat, som laa i vuggen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 141 1884)