klatre
verb
MODERAT BOKMÅLklatret, klatret, klatring 
preteritum
klatret
perfektum partisipp
klatret
verbalsubstantiv
klatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`trə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bevege seg oppover eller nedover (eller over noe) ved
å hake seg fast med armer eller ben
; klyve
EKSEMPLER
-
klatre oppover en mur
-
klatre nedover en bergvegg
-
klatre inn gjennom en luke i taket
-
klatre i fjellet
-
klatre opp en stige
SITATER
-
på digeskrænten klattrer en flok geder
-
de viste … bilder fra Berlin, der tusener av mennesker klatret over muren til Vest-Tyskland(Markus Midré Lungene LBK 2002)
-
Kjersti sover i overkøyen. Han klatrer opp til henne
1.1
bevege seg loddrett opp eller ned en trestamme, en stolpe
e.l. ved vekselvis å flytte hender og føtter, slik at man holder seg
oppe bare ved grep eller omklamring, uten understøtte
EKSEMPEL
-
klatre i tau
1.2
om plante
vokse oppover noe, enten ved å vokse i slyng omkring det
eller ved hjelp av særskilte organer (klatreorganer)
| jf. selvklatrende
EKSEMPEL
-
klatrende planter
SITATER
-
igjennem vinduet klattrer kaprifolen
-
langs muren klatrer en blå åkervindel(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2
overført
stige (langsomt og etter innsats) i hierarki, rangering
e.l.
SITATER
-
jeg har maattet opdrage mig selv skridt for skridt opefter tilværelsen; jeg har klatret livet op, ikke gaaet det(Knut Hamsuns brev I 63)
-
Leicester slo til med 5–0 over Ipswich hjemme på Filbert Street, og klatret dermed opp på 4. plass i tabellen(VG 21.01.1974/26)
-
Anders Styve vil klatre helt mot toppen av verdensrankingen i boksing(Bergens Tidende 1996 LBK)
UTTRYKK
sosial klatring
se klatring
3
bevege seg (jevnt) oppover vei eller bane
| jf. klatreetappe
SITATER
-
en traktor klatret langsomt oppover en øde skogsvei
-
solen klatret oppover sin himmelkurve(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
-
toget klatret oppover fjellene(Maja Lunde Bienes historie 235 2015)