Det Norske Akademis Ordbok

klatre

Likt stavede oppslagsord
klatre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklatret, klatret, klatring
preteritum
klatret
perfektum partisipp
klatret
verbalsubstantiv
klatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk klatteren, grunnbetydning 'klebe seg til'; se også klatring
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bevege seg oppover eller nedover (eller over noe) ved å hake seg fast med armer eller ben
; klyve
1.1 
bevege seg loddrett opp eller ned en trestamme, en stolpe e.l. ved vekselvis å flytte hender og føtter, slik at man holder seg oppe bare ved grep eller omklamring, uten understøtte
1.2 
ta seg opp seg fjellvegg eller klatrevegg (med sikring og spesialutstyr), som aktivitet, trening
1.3 
om plante
 vokse oppover noe, enten ved å vokse i slyng omkring det eller ved hjelp av særskilte organer (klatreorganer)
2 
overført
 stige (langsomt og etter innsats) i hierarki, rangering e.l.
3 
bevege seg (jevnt) oppover vei eller bane
1 
bevege seg oppover eller nedover (eller over noe) ved å hake seg fast med armer eller ben
; klyve
EKSEMPLER
  • klatre oppover en mur
  • klatre nedover en bergvegg
  • klatre inn gjennom en luke i taket
  • klatre i fjellet
  • klatre opp en stige
SITATER
  • på digeskrænten klattrer en flok geder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 294)
  • Kjersti sover i overkøyen. Han klatrer opp til henne
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • de viste … bilder fra Berlin, der tusener av mennesker klatret over muren til Vest-Tyskland
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
1.1 
bevege seg loddrett opp eller ned en trestamme, en stolpe e.l. ved vekselvis å flytte hender og føtter, slik at man holder seg oppe bare ved grep eller omklamring, uten understøtte
EKSEMPEL
  • klatre i tau
1.2 
ta seg opp seg fjellvegg eller klatrevegg (med sikring og spesialutstyr), som aktivitet, trening
 | jf. buldre
SITATER
  • han har klatret og drevet med fallskjermhopping siden han var ung
     (Taran L. Bjørnstad Uke 40 258 2023)
  • hun driver med randoné og har klatra en del
     (Kyrre Andreassen Ikke mennesker jeg kan regne med 124 2024)
1.3 
om plante
 vokse oppover noe, enten ved å vokse i slyng omkring det eller ved hjelp av særskilte organer (klatreorganer)
 | jf. selvklatrende
EKSEMPEL
  • klatrende planter
SITATER
  • igjennem vinduet klattrer kaprifolen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 367)
  • langs muren klatrer en blå åkervindel
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
overført
 stige (langsomt og etter innsats) i hierarki, rangering e.l.
SITATER
  • jeg har maattet opdrage mig selv skridt for skridt opefter tilværelsen; jeg har klatret livet op, ikke gaaet det
     (Knut Hamsuns brev I 63)
  • Leicester slo til med 5–0 over Ipswich hjemme på Filbert Street, og klatret dermed opp på 4. plass i tabellen
     (VG 21.01.1974/26)
  • Anders Styve vil klatre helt mot toppen av verdensrankingen i boksing
     (Bergens Tidende 1996 LBK)
UTTRYKK
sosial klatring
se klatring
3 
bevege seg (jevnt) oppover vei eller bane
 | jf. klatreetappe
SITATER
  • en traktor klatret langsomt oppover en øde skogsvei
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • solen klatret oppover sin himmelkurve
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • toget klatret oppover fjellene
     (Maja Lunde Bienes historie 235 2015)