klarkia
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klarkiaen, klarkiaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klarkiaen
ubestemt form flertall
klarkiaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla´rkia]
ETYMOLOGI
fra nylatin Clarkia, avledet av etternavnet til den amerikanske oppdageren William Clark (1770–1838)
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i mjølkefamilien av ettårige, glatte, grenete urter
med spredte, hele blad og ustilkede, firetallige blomster i bladhjørnene
| vitenskapelig navn Clarkia