klanner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klanneren, klannere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klanneren
ubestemt form flertall
klannere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla´n:ər]
ETYMOLOGI
fra nedertysk kalander,
klander til latin calandrus, gresk khalandron, khaladrion 'matte, madrass, pute'
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
klannere
zoologi
familie av biller med larver som lever av inntørkede dyrekadavre,
tørre insekter, hår eller fjær
| vitenskapelig navn Dermestidae