klank
substantiv
BØYNINGet; klanket, klank 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klanket
ubestemt form flertall
klank
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klaŋk]
ETYMOLOGI
substantivering av klank (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
kraftig lyd av metall som slår mot metall
SITAT
-
[bil]dørene lukker seg med et «klikk» i stedet for et «klank», så det som kalles opplevd kvalitetsfølelse har blitt vesentlig forbedret(Farsunds Avis 23.11.2011/15)