klank
interjeksjon
UTTALE[klaŋk]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
brukt til å gjengi lyd av metall som slås mot metall
e.l.
| jf. klank (substantiv)
SITATER
-
haandtagene paa bremseskruerne drejedes tilvenstre og – klank – klank – klank – der raslede de svære ankere og kjættinger ud, saa hele skibet dirrede(Dagbladet 08.01.1895/2/5)
-
hakkenes og spadenes klink klank [under tunnelarbeidet](Dagbladet 29.20.1920/6/5)
-
klank, klank, klank. Sleggen lander på den lange meiselen med en klar metallisk lyd(Aftenposten 08.11.2011/57)