Det Norske Akademis Ordbok

klandre

klandre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklandret, klandret, klandring
preteritum
klandret
perfektum partisipp
klandret
verbalsubstantiv
klandring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klandra
BETYDNING OG BRUK
laste
; kritisere
; dadle
EKSEMPEL
  • klandre noen for noe
SITATER
  • [jeg] håber ingen sjæl vil klandre, at ej jeg til det sidste stred
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 145)
  • jeg tror hun klandret seg selv for det som skjedde
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • var hennes gjerninger da virkelig ikke å klandre
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)