Det Norske Akademis Ordbok

dadle

dadle 
verb
BØYNINGdadlet, dadlet, dadling
UTTALE[da`dlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk tadeln 'klandre, kritisere'; til daddel
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ytre misnøye med
; kritisere
; klandre
EKSEMPEL
  • dadle noen for noe
SITATER
  • der er ikke noget i veien for, at man selv kan gjøre de feil, man dadler hos andre
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 176 (1887))
  • han drager bort i denne nat. Nu, – dadles kan han ej; hans grund var gyldig
     (Henrik Ibsen Catilina 69 1875)
  • «Det dadles stærkt at jeg har behandlet enkelte af Melodierne som Klaverstykker i modern Stil.»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 187 Halfdan Kjerulf 1998)
  • [hun] dadlet det franske publikum fordi hun mente det hadde dårlig smak
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)