klander
substantiv
BØYNINGet / en; klanderet 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
klanderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla´ndər]
ETYMOLOGI
til klandre
BETYDNING OG BRUK
det å klandre
; daddel
; kritikk
SITATER
-
patellar-refleksen er hinsides ros og klander
-
ofte stanset det [muldyret] ved tonene, og snudde seg og så på ham med klander i blikket(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
kvinnfolkene skjemte seg ut med klander og hårdrag, og karene fektet med tollekniv(Lars Mytting Søsterklokkene 52 2018)