klakk
substantiv
BØYNINGet; klakket, klakk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klakket
ubestemt form flertall
klakk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klak:]
ETYMOLOGI
substantivering av klakk (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
klakkende, klaprende lyd
SITATER
-
klakket av treskoene
-
like etter lød klakkene fra mammas sandaler idet hun gikk rundt huset(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 44 2009)
-
crocsene hadde for lengst erstattet treskoene og erstattet klakk med gnikk(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)