klakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klakken, klakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klakken
ubestemt form flertall
klakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klak:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
flokk av (leide) klappere under en (teater)forestilling
(som klapper for å sikre suksess for det oppførte stykket eller for
en av skuespillerne på scenen)
SITAT
-
[den tiltalte] hadde leiede tropper i [retts]salen, dels til sin personlige beskyttelse, dels til klakk