Det Norske Akademis Ordbok

klakete

klakete 
adjektiv
BØYNINGklakete
UTTALE[kla:`kətə]Uttale-veiledning
VARIANTklaket
ETYMOLOGI
avledet av klake med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som har mye klake(r)
SITATER
  • det var klakete, hålt og glatt, så det var helst svært tungt å gå
     (Haugesunds Avis 02.10.1962/6)
     | jf. hål
  • disse tunge støvlene som på kalde vinterdager var stive og klakete
     (Hamar Arbeiderblad 28.04.1981/21)
  • håret hennes var svett og klakete
     (Herbjørg Wassmo Dinas bok 416–417 1989)
     | var i klaker