Det Norske Akademis Ordbok

kløktighet

kløktighet 
substantiv
BØYNINGen; kløktigheten, kløktigheter
UTTALE[klø`ktihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kløktig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være kløktig
; kløkt
SITATER
  • denne feil bestod i en altfor stor kløgtighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 74)
  • Per Lønnings bok er … i sin yrende detaljrikdom og subtile kløktighet … alt annet enn lett tilgjengelig
     (VG 03.04.1959/3)
2 
foreldet
 spissfindighet
SITAT