kjøter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjøteren, kjøtere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjøteren
ubestemt form flertall
kjøtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:´tər]
ETYMOLOGI
fra nedertysk köter (jf. tysk Köter), av
uviss opprinnelse; muligens til et lydord, til en germansk rot med betydningen 'rope, skrike' (og beslektet med kaie), eller muligens
med grunnbetydning 'bondehund', til nedertysk kot 'hytte'
BETYDNING OG BRUK
1
om hund, mest nedsettende
hund som ikke tilhører noen bestemt rase, men er av (tilfeldig)
blandet opphav
| til forskjell fra rasehund
SITATER
-
en ekkel, ragget, pøbelagtig køter, som bare render gadelangs og sviner husvæggene til
-
Fjeld gav [hunden] paa grund av dens kraftige maal navnet «Sang» og kjøteren, som formodentlig aldrig var blit beæret med noget titulatur, følte sig øiensynlig stolt og taknemlig over dette klingende navn
-
– King? Sier de og uttaler navnet som om jeg har dratt med meg en kjøter inn blant de raserene(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
-
han hadde lagt merke til at hun hadde fått hund, at den gule, raggete kjøteren var hennes(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
-
det var en trebent kjøter som nå gjorde sitt beste for å bite kongen i leggen, og han måtte sparke veldig for å bli kvitt uvesenet(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2
nedsettende, overført
foraktelig person
SITATER
-
o, du ryggesløse køter
-
naar vi er økonomisk uavhængig, da skal vi sparke væk kjøterne
-
disse kærlighedens køtere … som halser rundt og forbruger koner
-
[halliken var] på jakt etter nok en kunde som forsøker å løpe fra regningen, en pervers, gjerrig kjøter som hadde forsynt seg uten å gjøre opp