Det Norske Akademis Ordbok

kjørpå

kjørpå 
substantiv
UTTALE[çø:`rpå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av imperativen kjør på!; se kjøre på
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 det å kjøre på, drive på med stor hast og iver
; jag
; mas
SITAT
  • kaptejnen havde havt et sandt kjørpaa i tjenesten lige fra isommer
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 189 1883)