Det Norske Akademis Ordbok

kjæledegge

kjæledegge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjæledeggen, kjæledegger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjæledeggen
ubestemt form flertall
kjæledegger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form kæledægge, annet ledd dæg, dægge 'dyreunge som må mates (tillegg til eller istedenfor morens melk); person man kjæler for', til verbet dægge; se degge
BETYDNING OG BRUK
1 
person, især barn, eller dyr som man kjæler for og degger med
 | jf. kjælebarn, kjæledyr
SITATER
  • [Lise] blir familiens yndling og kjæledegge
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • de bortskjemte kjæledeggene [dvs. hundene] legges inn på hundehospitaler, visiterer hundedaghjem og hundehoteller og hundesykehus
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
2 
overført
 noe(n) man vier særlig og kjærlig oppmerksomhet
SITATER
  • det er de små og fattige i samfundet som er Dickens’ kjæledegger
     (A-magasinet 06.02.1932/8 Hans Backer Fürst)
  • ironisk
     
    AKP var gjennom noen hektiske 70-år overvåkingspolitiets særegne kjæledegger
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • byens kjæledegge – trikken
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)