Det Norske Akademis Ordbok

kjæledegge

kjæledegge 
substantiv
BØYNINGen; kjæledeggen, kjæledegger
ETYMOLOGI
dansk form kæledægge, annet ledd dæg, dægge 'dyreunge som må mates (tillegg til eller istedenfor morens melk); person man kjæler for', til verbet dægge; se degge
BETYDNING OG BRUK
1 
person, især barn, eller dyr som man kjæler for og degger med
 | jf. kjælebarn, kjæledyr
SITATER
  • [Lise] blir familiens yndling og kjæledegge
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • de bortskjemte kjæledeggene [dvs. hundene] legges inn på hundehospitaler, visiterer hundedaghjem og hundehoteller og hundesykehus
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
2 
overført
 noe(n) man vier særlig og kjærlig oppmerksomhet
SITATER
  • det er de små og fattige i samfundet som er Dickens’ kjæledegger
     (A-magasinet 06.02.1932/8 Hans Backer Fürst)
  • ironisk
     
    AKP var gjennom noen hektiske 70-år overvåkingspolitiets særegne kjæledegger
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • byens kjæledegge – trikken
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)