degge
verb
UTTALE[de`g:ə]
ETYMOLOGI
dansk form dægge, jf. gammelsvensk dæggja 'gi bryst'; beslektet med (kausativ til) die; jf. kjæledegge
BETYDNING OG BRUK
kjæle
; kjærtegne
SITATER
-
blir du kælen, Peer Gynt, – vil du lege og dægge
-
skinnende hav … lik et barn paa sin pute, dægget og kysset av solstraaler blide
-
han ville bli holdt igjen, degget med, forkjælt, til slutt lullet i søvn
UTTRYKK
degge for
overført
stelle særlig godt for
; vise øm omsorg for
; kjæle for
-
moren degger for barna
-
fru Bergmann dægged fjollet for sin søn
-
den kjærlighed, de opelskede, var den, der dægger for ens egne og andres svagheder
-
[de] dægget for sine skrøpeligheter
-
Maria degget for King på alle mulige måter
-
han degget for [lyse]stakene som om de var klenodier