kjone
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjonen, kjoner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjonen
ubestemt form flertall
kjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ço:`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt kylna, via gammelengelsk cylen, cyln 'ildsted', fra latin culina 'kjøkken,
ovn'; samme ord som kjølne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
hus til tørking, især av korn
| jf. badstue
SITATER
-
jeg bor her borte under kjonen
-
da majoren skjønte, at folk brød sig lidet om at bo i Rannerhytten, gjorde han den … om til kjone
-
jeg stirret på kjonen så grå og ensom