Det Norske Akademis Ordbok

kjerringris

kjerringris 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av kjerring og ris
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
  • der han nu gik, dasket kjærringriset om benene paa ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 50)
  • man havde maattet lade birkerne staa og nøiet sig med at rette kjærringriset og det knæhøie blaabærlyng ind paa dem
     (Hans Aanrud Fortællinger I 181 1923)
  • bort i kjærring-riser flakser op en rype
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 136 1925)