tjern - Det Norske Akademis ordbok

tjern

substantiv

BØYNINGet; tjernet, tjern

UTTALE[çærn]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

av norrønt tjarn (nøytrum), tjǫrn (femininum); jf. også uttaleformer som tjenn, tjønn

BETYDNING OG BRUK

1

lite vann (især i skog eller myr)

| jf. skogstjern, myrtjern

SITATER

mit sind er roligt, klart og lyst som kjern i maaneskin

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 318)
jeg kom til skjulte kilder og kjern, hvor elgene tørsten slukke

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 196)
de lette sommertaager over tjærn og myrer gaa

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 304)
inde paa Endeløsmyrene var der et kinn med storr og rokk

(Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 178 1922)
overført

de stilleste tjernene … har svigefuld bund

(Sigrid Undset Husfrue 265 1921)

| jf. stille vann har dypest grunn
et kjønn etsteds opefter landet

(Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 149)
inne i botten ligger et litet kjenn

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 148 1926)
nøkken spilte på harpe i tjernet

(Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 74 1931)
månen stod blank i tjernet og skogen var trollmørk

(Herman Wildenvey Filomele 269 1946)
et stykke bortenfor Bakken gård lå Bakktjønna, og så snart isen var sterk nok ble det skøyteløping på tjønna

(Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 44 1952)
han har oppdaget [en beverfamilie] ved et øde tjern i nærheten

(Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)

2

dialektalt

pytt, dam (f.eks. på vei eller gulv)

Sitér denne ordartikkelen