Det Norske Akademis Ordbok

kjentmann

kjentmann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er lokalkjent et sted, f.eks. i skog, fjell (og kan være fører)
SITATER
  • jeg oppga guttedrømmen om å bli brevandrer og tindebestiger og kjentmann i fjellet
     (Espen Haavardsholm Huleskyggen 68 1990)
  • overvinne alle vanskeligheter med bistand fra den rette kjentmann
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 7 1994)
  • [han] gikk helst i fjellet, gjerne med byfolk som trengte en kjentmann, en som visste hvor fisken sto
     (Hilde Diesen Talegaven 217 2021)
  • Gjermund er kjentmann og et levende leksikon
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 117 2021)
2 
sjømannsspråk
 person som er lokalkjent i et farvann og som (uten lossertifikat) kan gjøre tjeneste som los
SITATER
  • kan De skaffe mig en liten grundtgaaende yacht og en paalidelig kjendtmand?
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 110 1914)
  • Jan var her naturligvis som kjentmann, han kjente jo hele fjorden og all skjærgården rundt omkring
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 196 1957)