Det Norske Akademis Ordbok

kjennermine

kjennermine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. svensk kännarmin og tysk Kennermiene
BETYDNING OG BRUK
mine som er typisk for en kjenner (og som gjerne ledsager og gir tyngde til uttalelse eller gest)
SITATER
  • Hollas fjerned sig nogle skridt ifra bildet, skygged med kjendermine haanden for øinene
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 251)
  • Knut Gribb udvalgte med kjendermine etpar af de stærkeste af instrumenterne
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/15 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • [jeg] havnet rett i armene på en tykkmaget herre i smoking, som mønstret meg kritisk og med kjennermine
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 20 1951)
  • de harde kårene som jeg la ut om med en pålitelig kjennermine, hadde jeg aldri opplevd på kroppen selv
     (John Ege Dominoklubben 46 1995)
  • «du slette meg for noen pupper den dama har,» sa Elés imponert. «Silikon,» sa Hugo med kjennermine
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 115 1999)