kjennelse
substantiv
UTTALE[çe`n:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
jus
rettsavgjørelse som treffes av en dommer (domstol) i et
spørsmål under en saksbehandling
| til forskjell fra dom
EKSEMPEL
-
dommeren avsa kjennelse for at vitnet kunne avhøres
SITATER
-
vi [tar] spørsmaalet op til kjendelse
-
uansett må jeg bøye meg for rettens kjennelse(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)