Det Norske Akademis Ordbok

kjenge

kjenge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjengen, kjenger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjengen
ubestemt form flertall
kjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til norrønt kengr 'bukt, bøyning, krok'; se kjeng
BETYDNING OG BRUK
drikkeskål, bolle av ett stykke tre med håndtak på hver side
 | jf. ølkjenge
SITAT
  • gamle norske bondesaker, som opprinnelig var laget i tre – ølboller og kjenger, pipekanner og ambarer
     (Ada Polak Gammelt Porsgrund porselen 60 1980)