kjenge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjengen, kjenger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjengen
ubestemt form flertall
kjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
drikkeskål, bolle av ett stykke tre med håndtak på hver
side
| jf. ølkjenge
SITAT
-
gamle norske bondesaker, som opprinnelig var laget i tre – ølboller og kjenger, pipekanner og ambarer