kjeng
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjengen, kjenger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjengen
ubestemt form flertall
kjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çeŋ:]
ETYMOLOGI
av norrønt kengr 'bukt, bøyning, krok'
BETYDNING OG BRUK
krampe til å hekte en
krok innpå (f.eks. i stengemekanismen på grind, i lås, hengsel)
SITATER
-
knapt du rører krok og kjenge, før op glir døren av sig selv
-
det [rykket] i døren til kroken hoppet i kingen