Det Norske Akademis Ordbok

kjekkesen

kjekkesen 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[çe`k:əs(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjekk etter mønster av oppesen
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, predikativt
 som kjekker seg
; freidig
 | jf. jekkesen
EKSEMPEL
  • han er litt for kjekkesen etter min smak
SITATER
  • av utseende ser [han] kjekkesen ut
     (Tidens Tegn 1934/6/2/3)
  • – Hvorfor flytter dere? sa musestorebror og var ikke fullt så kjekkesen lenger
     (Alf Prøysen Den grønne votten 47 1964)
2 
muntlig, i substantivisk bruk
EKSEMPLER
  • nå har jeg ventet en time på at kjekkesen skal komme hjem til middag
  • som egennavn
     
    Kjekke Kjekkesen, Spreke Kjekkesen