kjekkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kjekkelet, kjekler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjekkelet
ubestemt form flertall
kjekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe´k:əl]
ETYMOLOGI
til kjekle
BETYDNING OG BRUK
krangling
; kjekling
SITAT
-
[huskyene] kastet seg ut i et vilt gemeng i den åpenbare hensikt å gjøre opp gammelt kjeggel med en kamp på liv og død