Det Norske Akademis Ordbok

kjekke

Likt stavede oppslagsord
kjekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkjekket, kjekket, kjekking
preteritum
kjekket
perfektum partisipp
kjekket
verbalsubstantiv
kjekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjekk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
kjekke seg
 muntlig
 (prøve å) gi inntrykk av å være modig, freidig
; vise seg, fremstå som ovenpå
SITATER
  • kjækk deg opp gut, og gi meg en paa trynet, hver gang eg er flaaset
     (Jacob Hilditch Unge aar 107 1921)
     | sagt av en bergenser
  • hun syntes Eline var dum nå. Kjekket seg sikkert bare for Ole. Var sikkert ikke så modig som hun lot som
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)