kjekkandes
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`k:anəs]
ETYMOLOGI
dialektal, forsterkende avledning av kjekk med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
den ene [offiseren] trak mig tilside og sa om sin kollega: Hyggelig fyr – kjækkande kar!
-
en ordentlig skøyer var han, med stri, kvit lugg og noen svære blå glugger. Ja, det var en kjekkanes kar
-
ja, han er en kjekkandes kar. Steller så fint til, gjør’n
-
Sven …var en kjekkandes kis, ble en dugelig smed, ble han