kjeftete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkjeftete 
flertall
kjeftete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ftətə]
VARIANTkjeftet
BETYDNING OG BRUK
muntlig
som stadig kjefter
SITATER
-
hun var fremdeles tverr og kjeftete(Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 106 1995)
-
det var skjønt å gi blaffen i alt maset for en stund, i umulige matteprøver og sure lærere og kjeftete foreldre