Det Norske Akademis Ordbok

kjanke

kjanke 
verb
Informasjon
BØYNINGkjanket, kjanket, kjanking
preteritum
kjanket
perfektum partisipp
kjanket
verbalsubstantiv
kjanking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 henge etter (eller på siden av) kjøretøy i fart
; hekte
; kengle
SITAT
  • over hele byen kjanket kjuaguttene busser og lastebiler når snøen kom
     (bt.no (Bergens Tidende) 27.05.2017)