kjæte
verb
MODERAT BOKMÅLkjætet / kjætte, kjætet / kjætt, kjæting 
preteritum
kjætet / kjætte
perfektum partisipp
kjætet / kjætt
verbalsubstantiv
kjæting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
2
refleksivt
kjætes, kjæte seg
more seg
; muntre seg
EKSEMPEL
-
hestene kjæter seg| hopper og spretter av glede
SITAT
-
[han] skulde sitte hjemme og kjætes med kjærring og unger